En typisk roman har mellom 70 000 og 100 000 ord. Det er midten av fordelingen, ikke en fast grense: det finnes utmerkede romaner som er halvparten så lange, og romaner som er dobbelt så lange. Men denne midten betyr noe i praksis, fordi den setter forventningene hos alle som skal ta beslutninger om boka di: den litterære agenten som blar gjennom følgebrevet ditt, forlaget som regner på trykkekostnadene, korrekturleseren som priser jobben sin, leseren som vurderer tykkelsen på ryggen i bokhandelen.
«Hvor mange ord bør en roman ha» rommer altså egentlig to spørsmål. Det første: hvor mange ord trenger denne teksten for å fortelle historien sin? Det andre: hvor mange godtar markedet fra en forfatter på dette stadiet av karrieren? Svarene kan være forskjellige, og hele kunsten er å forene dem.
Slik måler du lengden på et manus
I den engelskspråklige forlagsverdenen er antall ord standardmålet. Agentene ber om det i følgebrevet, innsendingsreglene oppgir det, og det er det første tallet et forlag ser på. Sidetallet er sekundært og tvetydig, siden det avhenger av skrifttype og oppsett. Der det brukes, er konvensjonen at en manusside inneholder rundt 250 ord. Tallene i denne artikkelen kommer fra det engelskspråklige markedet. De er et nyttig holdepunkt, men for et bestemt forlag bør du alltid se på forlagets egne retningslinjer for innsending.
Noen forlag oppgir i stedet lengden i anslag, altså tegn inkludert mellomrom, fordi det er det tekstbehandlingsprogrammet teller, og det gir ikke rom for tvil. Omregningen er bare omtrentlig: Regner du grovt med rundt seks anslag per ord, tilsvarer 70 000 til 100 000 ord omtrent 400 000 til 600 000 anslag. Hvis et forlag oppgir et spenn i anslag, er det det tallet du skal se på.
Noen holdepunkter som gjør tallene håndgripelige:
| Mål | Typisk roman | Merknad |
|---|---|---|
| Ord | 70 000 til 100 000 | tallet agenter og forlag ber om |
| Anslag inkludert mellomrom | omtrent 400 000 til 600 000 | det tekstbehandlingsprogrammet teller, grovt anslått |
| Manussider | 280 til 400 | med rundt 250 ord per side |
| Trykte sider | 300 til 450 | avhengig av satsen |
| Lesetid | 5 til 8 timer | med gjennomsnittlig lesehastighet |
Alle skriveprogrammer teller ordene for deg. Tallet du oppgir i et følgebrev, er totalen for hele manuset, rundet av til nærmeste tusen.
Hvor mange ord etter sjanger
Sjangernormene vokser fram av lesernes forventninger og trykkøkonomien. Her er spennene de fleste utgitte titler ligger innenfor:
| Sjanger | Ord |
|---|---|
| Krim, thriller | 70 000 til 100 000 |
| Romantikk, samtidsroman | 60 000 til 90 000 |
| Fantasy, science fiction | 90 000 til 130 000 |
| Ungdomsroman | 50 000 til 80 000 |
| Skjønnlitteratur generelt | 60 000 til 100 000 |
| Skrekk | 70 000 til 100 000 |
| Historisk roman | 90 000 til 130 000 |
| Kortroman, langnovelle | 20 000 til 50 000 |
To sjangre trekker med god grunn oppover. Fantasy og den historiske romanen bærer kostnaden ved verdensbyggingen: leseren må lære reglene, geografien og historien til et sted som ikke finnes eller som fantes for lenge siden, og det tar sider. Vi skriver om det i veiledningen om å bygge fiktive verdener. I den andre enden belønner romantikk og ungdomsromaner nøkternhet, fordi leserne deres leser mye og raskt, og fordi utgivelsestakten i en serie favoriserer kortere bind.
Det er også verdt å vite hva disse spennene ikke sier. De sier ikke at et manus på 105 000 ord automatisk blir refusert. De sier at jo lenger en bok beveger seg bort fra midten, desto mer må den bevise: hver side utover normen betyr ekstra kostnader til papir, trykk og redaksjonelt arbeid, som et forlag bare tar på seg hvis det mener teksten fortjener det.
Hvor mange ord bør en debutroman ha
Færre enn ambisjonene tilsier. En debutant har ennå ingen lesere som er klare til å kjøpe en tykk bok uten å nøle, og et forlag tenker i risiko: en roman på 150 000 ord fra et ukjent navn er et dyrere veddemål enn en stram tekst på 85 000. Den trygge sonen for en debutroman ligger derfor i de fleste sjangre mellom 70 000 og 100 000 ord, og opp mot rundt 120 000 i fantasy.
Det finnes en annen, mindre kommersiell grunn. Debutromaner er nesten alltid for lange, ikke fordi historien er stor, men fordi førsteutkastet inneholder ting forfatteren trengte og leseren ikke har bruk for: kapittelåpninger som varmer opp før de begynner, scener som gjentar opplysninger, beskrivelser skrevet for beskrivelsens skyld. Lista over de vanlige mistenkte overlapper med den vi har satt opp i artikkelen om vanlige feil nye forfattere gjør. Forfatterens egen redigering gjør som regel et førsteutkast 10 til 20 % kortere, og den marginen er verdt å planlegge for: sikter du mot 90 000 ord etter redigering, treffer et førsteutkast på 100 000 ord midt i blinken.
For kort eller for lang: hva gjør du
Det rå ordtallet stiller ingen diagnose. Først når det ses opp mot historien, forteller det deg hvor du skal lete.
En tekst som er klart for kort (for eksempel 40 000 ord der sjangeren forventer 80 000) har nesten aldri et stilproblem, men nesten alltid et konstruksjonsproblem: det skjer ikke nok i den. Handlingen suser av gårde langs hovedsporet uten sidehandlinger, bikarakterene har ingen egne mål, verdenen stopper ved kulissene. Botemiddelet er ikke å blåse opp beskrivelsene, men å gå tilbake til romanens struktur: legge til komplikasjoner, utdype antagonisten, gi bikarakterene planer som kolliderer med hovedhandlingen.
En tekst som er klart for lang har to typiske årsaker, og hver av dem viser seg på sitt eget nivå. Den første er overflødighet på scenenivå: den samme opplysningen gitt flere ganger, scener som fyller samme funksjon, tråder som ikke fører noen vei. Det løses på planleggingsnivå, ved å stryke hele enheter. Den andre er uttynning på setningsnivå: filterord, fyllstoff, pynt. For å gå metodisk gjennom begge nivåene, se veiledningen vår om å redigere en roman.
Den beste testen er den samme i begge tilfeller: spør deg kapittel for kapittel hva denne enheten endrer i historien. Et kapittel som ikke endrer noe, er en kandidat for stryking, uansett hvor godt skrevet det er. Vi beskriver testen nærmere i artikkelen om tempo i en roman, fordi lengde og tempo er to sider av samme sak: en bok er sjelden «for lang» jevnt over. Den har bestemte partier der tempoet i endringene faller til null.
Vellam måler lengden kapittel for kapittel og analyserer hva hvert kapittel tilfører historien. I stedet for et vagt «sikkert for lang» får du et kart: hvilke kapitler som bærer handlingen, og hvilke som står og tripper. Du kan se eksempler på analyser gjort på utdrag fra en ekte roman.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange ord har en gjennomsnittlig roman?
Mellom 70 000 og 100 000 ord, altså rundt 280 til 400 manussider med 250 ord per side, eller grovt regnet 400 000 til 600 000 anslag inkludert mellomrom. Fantasy og historiske romaner er ofte lengre (opp mot rundt 130 000 ord), romantikk og ungdomsromaner er kortere (fra rundt 50 000).
Hvor mange ord bør en debutroman ha?
Det trygge spennet for en debutroman er 70 000 til 100 000 ord, opp mot rundt 120 000 i fantasy. En lengre tekst fra en ukjent forfatter betyr høyere kostnader og større risiko for forlaget, så den må være synlig bedre for å veie opp. Regn med at forfatterens egen redigering gjør et førsteutkast 10 til 20 % kortere.
Er 40 000 ord en roman?
Det er et grensetilfelle. Tekster på rundt 20 000 til 50 000 ord regnes som kortromaner, og de fleste forlag og priser lar romanen begynne et sted mellom 50 000 og 60 000 ord. Den korte formen er ikke dårligere, men den er vanskeligere å selge som en selvstendig trykt bok.
Hvordan måler jeg lengden på et manus til en innsending?
I ord, for hele manuset, rundet av til nærmeste tusen: det er tallet som hører hjemme i et følgebrev. Hvis forlaget regner i anslag, oppgir du antall tegn inkludert mellomrom. Sidetallet er sekundært og forutsetter rundt 250 ord per manusside. Det lønner seg også å telle per kapittel: et kapittel som er dobbelt så langt som nabokapitlene, er ofte et tegn på et konstruksjonsproblem.
Hva gjør jeg hvis romanen min er for lang for sjangeren?
Stryk på to nivåer, i denne rekkefølgen. Først på planleggingsnivå: scenene som gjentar opplysninger, trådene som ikke fører noen vei, kapitlene som ikke endrer noe i historien. Deretter på setningsnivå: filterord, fyllstoff, pynt. Forfatterens egen redigering fjerner som regel 10 til 20 % av et førsteutkast uten å ta bort noe leseren ville savnet.